Han har klart det de store mediene har drømt om i årevis. Podkastere med konsernstøtte i ryggen, trygge arbeidsplasser og flerfoldige researchere klarer ikke engang å få til det Wolfgang Wee inntil nylig holdt på med på fritiden, ved siden av sin daglige jobb med musikk hos NRK.
Hans hobby-podkast vokste i takt med ferdighetene som intervjuer, og i år sa Wee opp NRK-jobben for å bli profesjonell podkaster. Det krever baller.
Wolfgang Wee har lyst til å bli klokere og ha meningsfulle samtaler med interessante gjester. Det var langt fra åpenbart at å dokumentere det hele skulle bli en karrierevei, men nå er Wolfgang Wee kongen av den «parallelle offentligheten».
I hovedstrømsmediene får han ofte kritikk for mangel på kritiske spørsmål og en overvekt av mannlig gjester og lyttere, men dette er å misforstå konseptet. For hvem gidder vel å kjønnskvotere og kryssforhøre gjestene man inviterer hjem for en prat over et par øl? Forskjellen på Wolfgang og oss andre er at han setter opp kameraet, og det er vi alle glade for.
Selv om Wolfgang Wee Uncut både har kvinnelige gjester og lyttere, er det ikke til å stikke under en stol at den når ut til flest unge menn og gutter. Men er dette kritikkverdig? Hell no!
Dette er gruppen som ofte omtales som «skoletapere», er på selvmordstoppen og mest utsatt for og delaktige i kriminalitet. At så mange av dem er blitt interessert i helse, politikk, kultur og samfunnslivet av å høre på 3+ timer lange podkastepisoder med Wolfgang er intet mindre enn en demokratisk bragd.