Årets stemme

Kai Spurkland

Den liberale avisen Subjekt gjør i år noe så utradisjonelt som å nominere en POLITIMANN til Subjektprisen 2022. Ja, faktisk, men riktignok en politiadvokat: Kai Spurkland, som er doktor i rettsvitenskap. Har du vondt i et av kroppens ytringsrom, hjelper doktor Spurkland gjerne. Spurkland er hatkrim-ekspert og arresterer gjerne sine arbeidskollegaer i faktafeil, og rykker ut i offentligheten for å gjenskape ro og orden rundt hva politiet egentlig holder på med! Enten det handler om hatytringer, koranbrenning eller Pride-flagg i flammer.

Spurkland har tatt til orde for å endre hatytringsparagrafen fordi den har et gammeldags språk og er uklar. Eller som andre mindre diplomatiske vil si: er ubrukelig. Kai Spurkland benytter seg av ytringsfriheten for å gjøre jobben enklere for seg selv. I stedet for å stille med stadig sterkere våpen mot dem som kaster stein mot demonstrantene, jobber han parallelt med å opplyse befolkningen – gjennom offentlig debatt – hvorfor vi bør ha ytringsfrihet og verne selv de mest ubehagelige ytringene. Slik gjør han jobben enklere for seg selv og sin etat. Han inviterer steinkasterne til opplyst debatt fremfor fysisk opprustning.

Masud Gharahkhani

Stortingspresident Masud Gharahkhani har en sjelden egenskap som politiker. Han tør å si det han faktisk mener som privatperson, høyt og tydelig. Det er blitt spesielt klart i høst. Der andre fremtredende politikere for eksempel inviterer Taliban til gards for hyggelig kaffeslabberas, velger Gharahkhani helt andre metoder. I det offentlige rom tar vår stortingspresident sterkt til orde for at nok er nok i hans andre hjemland, Iran.

Han legger ikke fingrene imellom når han kommer med sine klare beskjeder til det iranske presteskapet for deres behandling av demonstrantene. Det har medført kraftige reaksjoner fra iranske myndigheter som har kalt inn den norske ambassadøren i landet på teppet og gitt Gharahkhani beskjed om å holde kjeft. Ikke så beroligende fra et fascistregime med mange liv på samvittigheten. Men nominerte til Årets stemme holder som kjent ikke kjeft. Vi er imponert av Gharahkhani, hans klare stemme, friske mot og ikke minst måten han bruker sin ytringsfrihet og status på.

Sigmund Løvåsen

Sigmund Løvåsen tiltrådte som rådsleder i Kulturrådet våren 2022. Han ble dermed den tredje mektigste mannen i Kultur-Norge: Rådslederen sitter på toppen av den milliardstore pengesekken vi som skattebetalere bidrar med til landets viktigste kunstnere.

Løvåsen fikk ilddåpen høsten 2022, da scenekunstner Morten Traavik anklaget Kulturrådet for «kansellering». Løvåsen tok utfordringen på strak arm; Han gjorde det hans forgjenger aldri gjorde, og kastet seg rett inn i debatten.

Før han dette var Løvåsen mest kjent som forfatter. Erfaringen har han heldigvis tatt med seg inn i den nye jobben. Hans muntlige og skriftlige innlegg er velformulerte og oser av kjærlighet for språket, langt på vei ubesudlet av byråkrati og stammespråk. Det gir ham et personlig preg, og det gir ham integritet.

I et direktorat som knapt tar telefonen og aldri møter til debatt, er Løvåsen den rådslederen offentligheten trenger, og har lengtet etter: Argumenterende, åpen og med tro på egne standpunkter.

Sunniva Rose

Sunniva Rose har blogget på sin rosa blogg siden 2011. Dette er imidlertid ingen klassisk rosablogg, selv om estetikken ligner. Rose har gjennom sin blogg klart å gjøre fysikk glamorøst og interessant for allmenheten. Men langt flere har hun nådd via utrettelig innsats i media, med sine kronikker og opptredener på NRKs «Abels tårn» og årets gode podkast «Burde vært pensum». Doktorgraden hennes er om atomkraft, og det er stort kunnskap om dette hun har formidlet til offentligheten.

Engasjementet er ikke nytt, men det er først i år det virkelig har fått konkrete resultater. Nylig ble det kjent at Rose har fått med seg investor Trond Mohn og et par andre og startet selskapet Norsk Kjernekraft AS. Nå må det bare enda mer formidling til for å overtale myndighetene om å få i gang produksjon, og vi kan ikke tenke oss en bedre stemme enn Rose til den jobben. Det kan være helt avgjørende for å nå klimamålene.

Unge Beirut

Elias Tchaba, best kjent som Unge Beirut, gjør seg bemerket både som rapper og som en slags sosial entreprenør. For når Sian (Stopp islamiseringen av Norge) holder demonstrasjon og brenner Koranen, finner gjerne Unge Beirut frem mikrofonen og holder gratis-konsert like i nærheten. Gjett hva som frister ungdommen mest? Svaret vet Sian godt, som knapt mobiliserer folk til egen side av demonstrasjonene sine. Unge Beirut er heller ikke fremmed for å ta andre kontroversielle avgjørelser. Når andre, hvis navn ikke skal nevnes, boikotter Parkteateret grunnet noe en av eierne skrev på bloggen sin, inviterer Unge Beirut til konsert der og gir billettpengene til Ukraina.

For som han sier: «Hip hop har alltid vært en kultur for folk som strever og sliter med et eller annet, og for minoriteter. En kultur hvor man kan uttrykke seg selv.» Han er ikke den største rapperen i landet målt i lyttertall, men Unge Beirut har i år vært det største forbildet. Han tror på ytringenes kraft, og bruker ytringer i kampen for det han tror på, ikke minst svekker han dem som ønsker å ty til scenenekt, boikott og annen ikke-debatt.