Nei til høyhus!

Stå på kravene, arkitekter! Høyhusene må ikke bygges

Cody Blick
Cody Blick
Det er merkelig hvor grunne argumentene for høyhus er, skriver arkitekt Erik Collett.
Sjanger Dette er et debattinnlegg. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Arkitekt Erik Collett mener Oslo ikke bør bygge flere høyhus.

WordPress database error: [Unknown column 'wp_qee9g7q8l8_adrotate.os_other' in 'where clause']
SELECT `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`id`, `title`, `bannercode`, `image`, `tracker`, `show_everyone`, `weight`, `crate`, `irate`, `budget`, `cities`, `countries`, `wp_qee9g7q8l8_adrotate_linkmeta`.`group` FROM `wp_qee9g7q8l8_adrotate`, `wp_qee9g7q8l8_adrotate_linkmeta` WHERE ( `wp_qee9g7q8l8_adrotate_linkmeta`.`group` = 2) AND `wp_qee9g7q8l8_adrotate_linkmeta`.`user` = 0 AND `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`id` = `wp_qee9g7q8l8_adrotate_linkmeta`.`ad` AND `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`desktop` = 'Y' AND `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`os_other` = 'Y' AND (`wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`type` = 'active' OR `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`type` = '2days' OR `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`type` = '7days') GROUP BY `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`id` ORDER BY `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`id`;

I fjor vedtok Bystyret å revidere høyhusstrategien for Oslo, og i forrige uke uttaler Byrådet seg entusiastisk om at særlig høyhusene skal bidra med fortettingen av vår by.

For byrådspolitikerne er det blitt et mantra at høyhusene skal løse byens utvikling.

Med dette er høyhusdebatten i full gang igjen.

Denne gangen er det ikke bare fokus på hvor høyt det skal bli rundt Oslo sentralbanestasjon, men også å finne enda flere steder hvor de virkelig høye husene kan reises.

Annonse

Det foreslås i alt 16 nye steder, deriblant Majorstuen, Skøyen, Økern og Nydalen.

Plan- og bygningsetaten skal vurdere om den nåværende grensen på 42 meter kan bli enda høyere, til og med høyere enn Oslo Plaza med sine 117 meter.

Grunne argumenter om høyhus

Politikerne kommer med grunne, til dels flåsete og svært forenklete forklaringer på hvorfor høyhusene skal løse det meste.

Det sies at det blir bedre på bakkeplan med fellesområder med torg og solforhold, men dette er imidlertid ikke forenlig med fortetting.

For å få til det må også høyhusene stå tett, ellers gjentar man bare de velkjente drabantbyene som er blottet for urbane kvaliteter.

Og hvis høyhusene står tett, vil himmelen og lyset vanskelig slippe ned på gateplan eller på de varmt omtalte fellesområdene, spesielt i et land som Norge der solen står lavt, også om sommeren.

Bakkeplanet oppleves som mørkt og kaldt med lange slagskygger og med hyppige vindturbulenser som oppstår mellom høyhusene.

Også lenger syd i Europa har flere byer unngått høyhus nettopp med denne dårlige erfaringen.

Motsatt av god byplanlegging

Høyhus vil alltid rope høyest og få mest oppmerksomhet. De melder seg ut av sine omgivelser og sikrer bare sitt eget innadvendte miljø.

Dette er det motsatte av god byplanlegging, som bør bestå av en tett, homogen bebyggelse hvor alt føyer seg inn i en helhet. Da skapes det trygghet, trivsel og identitet.

Oslo er dessverre i ferd med å miste dette i flere vitale deler av byen.

Bør forbys

Et Oslo med et knallhardt forbud mot høyhus hadde vekket en helt annen nysgjerrighet, også internasjonalt.

Den tette, homogene byen kunne ha utmerket seg på en original og spennende måte.

Det er også noe mer nordisk over en tett, relativt lav bebyggelse.

Den gir et bedre vern mot et tøft klima og det lave vinterlyset slipper lenger inn i gatene.

Konklusjonen er at disse svære høybyggene har ingen tradisjon og bør ikke få noen fremtid i vår del av verden, hverken kulturelt, klimatisk, miljømessig eller politisk.

Fagpersoner bør besinne seg

De arkitektkolleger som lar seg rive med i slike prosjekter, bør ta et faglig oppgjør på forhånd om slike volumer harmonerer med omgivelsene og har noen som helst samfunnsmessig fornuft og nytte.

Jeg anmoder Plan- og bygningsetaten om å besinne seg og ikke la seg rive med av naive politikere som tror de skal bygge for fremtiden, men bommer i sin tro på at høyhuset skal løse det meste.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar