WordPress database error: [Unknown column 'wp_qee9g7q8l8_adrotate.os_other' in 'where clause']SELECT
`wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`id`,
`title`,
`bannercode`,
`image`,
`tracker`,
`show_everyone`,
`weight`,
`crate`,
`irate`,
`budget`,
`cities`,
`countries`,
`wp_qee9g7q8l8_adrotate_linkmeta`.`group`
FROM
`wp_qee9g7q8l8_adrotate`,
`wp_qee9g7q8l8_adrotate_linkmeta`
WHERE
( `wp_qee9g7q8l8_adrotate_linkmeta`.`group` = 2)
AND `wp_qee9g7q8l8_adrotate_linkmeta`.`user` = 0
AND `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`id` = `wp_qee9g7q8l8_adrotate_linkmeta`.`ad`
AND `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`desktop` = 'Y'
AND `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`os_other` = 'Y'
AND (`wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`type` = 'active'
OR `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`type` = '2days'
OR `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`type` = '7days')
GROUP BY `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`id`
ORDER BY `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`id`;
Magnus Lang-Ree skriver i Subjekt 29. november om sin opplevelse ved masterstudiet i religionsvitenskap ved NTNU. Selv fullførte jeg samme mastergrad ved Universitetet i Oslo (UIO) denne våren, og stiller meg sterkt kritisk og undrende til flere av hans utsagn.
Lang-Ree melder pass til utdanningen, men det virker som han kanskje ikke hadde noe der å gjøre i utgangspunktet.
Etter å ha lest hans kronikk flere ganger, har jeg gjentatte ganger måttet stoppe opp og sette spørsmålstegn ved de utfordringene han beskriver ved studiet.
Les også: Nå er det blitt «hatprat» å kreve politikk og ideologi adskilt fra kunst, sport og akademia
Klart man trenger kontekst
Allerede tidlig i teksten til Lang-Ree kommer vi til et av flere paradokser og motstridende argumenter, selv når godviljen legges til. Lang-Ree viser til visse «etablerte sannheter» som presenteres i studiet, som at essensialisme er et perspektiv man i religionsvitenskapen i stor grad har gått vekk ifra.
Han ser på seg selv som en essensialist, og opplever seg dermed i mindretall blant både medelever og forelesere. Også i faglitteraturen han trekker frem i kronikken, opplever han at synet på essensialisme er negativt. La meg her gripe inn.
Som masterstudent skal du være i stand til å gjennomføre selvstendig forskning, basert på faglige metoder. Om han virkelig ser på seg selv som essensialist og opplever seg i mindretall, så er han på rett sted til å nettopp fremlegge forskning som kan vise til at hans syn og perspektiver har hold.
Istedenfor melder han seg ut ved den minste faglige motstand. Tydeligvis er en introduksjonsbok til studiet av Craig Martin nok til å vippe det essensialistiske synet av pinnen.
Videre skriver Lang-Ree: «Resultatet blir at vi aldri studerer religiøse tekster, institusjoner eller ritualer i seg selv. Alltid skal det, slik Hicks alluderer til i sitt sitat, studeres fra en historisk, politisk eller økonomisk kontekst, gjerne med undertrykkelse som motor i analysen.» Det er vanskelig for meg å si hva han har bedrevet på universitetet frem til han hoppet av masterstudiet, men at han aldri har studert religiøse tekster, institusjoner eller ritualer kan jo få en til å undre om han fant frem til riktig fakultetsbygg.
Men det kommer en liten vri videre i sitatet; det studeres jo! Men i en historisk, politisk eller økonomisk kontekst. Igjen må jeg spørre meg hvordan Lang-Ree har bedrevet forskning, eller lest publisert forskning tidligere. Å kun beskrive et religiøst fenomen gir ingen nytte eller innsikt, hverken akademisk eller samfunnsmessig. Det er klart at det må settes i en kontekst, for å trekke frem aspekter og funn ved det respektive fenomenet. Hm.
Les også: Hva vi snakker om når vi advarer mot «woke» og kanselleringskultur
Motstridende argumenter
Så kommer aspektet om undertrykkelse frem, som jeg ikke forstår helt hvor Lang-Ree tar fra.
Min bacheloroppgave omhandlet jødiske kvinner og urenhet, og masteroppgaven undersøkte hvordan hellige rom skapes i norske fengsel. Aldri har undertrykkelse vært en motor i disse arbeidene. At undertrykkelse skal belyses der det forekommer, er en selvfølge. Men å fremstille religionsvitenskapelig forskning som svak eller dårlig fordi den anvender ulike perspektiver, er å skyte seg selv i foten.
Helt til slutt må jeg spørrende drøfte Lang-Rees siste utsagn der han konstaterer: «Jeg er ferdig med å tilpasse meg en institusjon som ikke anerkjenner mitt epistemologiske standpunkt. Om det er dette som er «høyere utdanning», tror jeg at jeg melder pass.»
Årsaken til at jeg ved enden av hans kronikk sitter igjen med en forundret mine, er at han her har klart kunststykket å gjennom hele teksten motstride seg selv, for deretter å bite av sin egen hale. Lang-Ree opplever sine meninger å være i mindretall, og ikke godtatt av de akademiske fagkretser. Forskning skal aldri tilpasses, men presentere funn slik de kommer frem gjennom grundig arbeid, uansett om man liker funnene eller ikke.
At han ønsker (søker) anerkjennelse fra en institusjon han selv ikke anerkjenner holdningene og verdiene til, er for meg et mysterium. Heldigvis er det lov å søke studieplass igjen i fremtiden.
