Den norske skolen har sviktet

Brielle Hagenes Jr.
Brielle Hagenes Jr.
Resultatene fra PISA-testen viser at regjeringens skolepolitikk er feilslått, skriver Oda Oline Omdal.
Om skribenten
Oda Oline Omdal er rådgiver i Civita og aktiv i Unge Høyre.
Sjanger Dette er en kommentar. Meninger og analyser er av skribentens egne.
Saken er Norske elever er blitt dårligere på skolen.

WordPress database error: [Unknown column 'wp_qee9g7q8l8_adrotate.os_other' in 'where clause']
SELECT `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`id`, `title`, `bannercode`, `image`, `tracker`, `show_everyone`, `weight`, `crate`, `irate`, `budget`, `cities`, `countries`, `wp_qee9g7q8l8_adrotate_linkmeta`.`group` FROM `wp_qee9g7q8l8_adrotate`, `wp_qee9g7q8l8_adrotate_linkmeta` WHERE ( `wp_qee9g7q8l8_adrotate_linkmeta`.`group` = 2) AND `wp_qee9g7q8l8_adrotate_linkmeta`.`user` = 0 AND `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`id` = `wp_qee9g7q8l8_adrotate_linkmeta`.`ad` AND `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`desktop` = 'Y' AND `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`os_other` = 'Y' AND (`wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`type` = 'active' OR `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`type` = '2days' OR `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`type` = '7days') GROUP BY `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`id` ORDER BY `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`id`;

Denne uken kom PISA-undersøkelsen. Den viser en alvorlig utvikling i flere fag, særlig i matematikk og naturfag. Norske 15-åringer har aldri vært dårligere i matte.

Den negative utviklingen sammenfaller med flere bekymringsfulle utviklingstrekk i skolen etter pandemien. Mens samfunnet gikk videre, satt skolen igjen med mange elever med både faglige og sosiale utfordringer og kunnskapshull.

Da er ikke løsningen å ikke sikre læreres kompetanse, stille færre krav til oppmøte og fjerne en ekstra time naturfag, slik dagens regjering gjør. Tvert imot må man sikre at lærere har den kompetansen de trenger for å hjelpe elevene, og elevene må også møte på skolen.

Det er rett og slett på tide å tenke nytt om organiseringen av den norske skolen. For utenom bedre kompetanse hos lærerne og oppmøtekrav på skolen bør vi også søke kunnskap om hvordan ferier påvirker elevers skolegang.

Annonse

Les også: Skolen trenger mindre teori og mer disiplin

Sommerferie til besvær

Sommerferien har lang tradisjon både i Norge og i resten av verden. For mange er det den beste tiden på året. Men den lange ferien kan også gjøre at mange skolebarn glemmer det de har lært på skolen.

I mitt nyeste Civita-notat har jeg vist at forskning fra USA tillsier at læringstapet over sommeren kan tilsvare en hel måned med skolegang. Dermed må lærerne bruke store deler av høstsemesteret på å repetere, i stedet for å lære bort nye ting. Læringstapet er størst i matematikk og mindre for leseferdigheter.

I USA er det blitt gjort forsøk ved å dele skoleåret inn i mindre undervisningsbolker, med kortere og hyppigere ferier. Eksempelvis ble sommerferien redusert fra ni til fire uker. Antall ferieuker gjennom året forblir det samme, men de fordeles på en annen måte.

Den overordnede konklusjonen fra studiene var at elevenes læringstap i matematikkfaget og i lesing ble redusert når sommerferien ble forkortet. Gevinsten var generell, altså forholdsvis lik for alle elever uavhengig av alder, klassetrinn, sosioøkonomisk bakgrunn og fag.

Les også: Kunstig intelligens kan knuse karakterskalaen

Vi trenger ny kunnskap

Dette er spesielt interessant fordi årets PISA-undersøkelse viser at det har blitt større forskjeller mellom elevgrupper.

Vi vet også at forskjellene er store når det gjelder hva elever gjør i løpet av en ferie. Noen drar til utlandet, lærer et nytt språk og leser mange bøker. Andre har få eller ingen stimulerende aktiviteter i løpet av den to måneder lange skoleferien. Det er grunn til å anta at dette fører til at enkelte elever stiller svakere i starten av skoleåret.

Vi trenger ny og oppdatert kunnskap, som kan løfte både elevenes faglige kompetanse og skolen som institusjon. Kunnskapsdepartementet bør be om en utredning som ser på hvordan feriene påvirker elevenes skolegang, og hvilke konsekvenser den lange ferien har.

Skal norske elever prestere bedre, må vi tenke nytt og ikke bare reversere.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar