Kunstnerorganisasjonene bør holde seg unna klimaaktivisme

Skal Norge umiddelbart stanse all oljeleting?

Det er det mange i kulturlivet som mener, og de forsøker å få resten av bransjen til å stille seg bak kravet. Den siste uken har Filmforbundet vært splittet av et forslag om at organisasjonen skal kreve umiddelbar stopp i norsk oljeleting. I går kom det frem at vedtaket, som enkelte beskrev som et «kuppforsøk» fra klimaaktivister, gikk igjennom.

Medlemmene ble bedt om å stemme på én av tre forslag til resolusjon. Det første forslaget krevde en umiddelbar stans i norsk oljeleting. Det andre krevde at Norge kuttet utslippene i tråd med Paris-avtalen. Det tredje alternativet var å ikke vedta en resolusjon, men å «fortsette arbeidet» for bærekraft. Reglene var slik at hvis forslag én og to til sammen fikk flertall, ville det mest populære av dem bli vedtatt. Alternativ to vant altså, selv om det kun hadde 46 prosent av stemmene. Så mye for å lytte til medlemmene!

Dette var bare sist i rekken av slike vedtak i kunstnerorganisasjoner, som i strid med hensikten sin har blitt mer energipolitisk aktive i det siste.

Annonse

I vår signerte 159 norske forfattere et opprop mot mer oljeleting. I juni presenterte kunstnerorganisasjoner med til sammen 14.500 medlemmer et krav om det samme. Blant disse er Norske filmregissører, Dramatikerforbundet og Creo – forbundet for kunst og kultur.

Norsk forening for komponister og tekstforfattere (Nopa) sier at det «begynner å bli flaut å komme fra Norge.» Nopas nestleder, artist Samsaya Sampda Sharma, sier at kulturbransjen har vært i et forhold med oljen for lenge: «Så lenge at vi tror ikke vi kan klare oss på egen hånd. Kultur bør bli den nye, største eksporten.»

Det står altså ikke på selvtilliten. Men er dette realistisk, eller engang ønskelig?

Regnestykket går ikke opp

Norges inntekter fra olje og gass var i fjor rekordhøye 1.457 milliarder kroner. Det utgjør rundt 26 prosent av hele Norges BNP – altså summen av alle varer og tjenester som produseres i Norge.

Det er helt enestående. Nå ønsker flere i kulturbransjen å stanse denne pengemaskinen. De kan jo selv hente inn inntektene, må vite.

Sett bort ifra det faktum at også alle andre land i verden har en egen kultur, og derfor i begrenset grad trenger å importere dette fra Norge, er det en rekke aspekter ved kulturbransjens krav som er verdt å problematisere.

Norsk kultur er støttet av staten, i større grad enn i nær sagt alle andre land. Og staten er oljedopet, noe som betyr at Kulturrådet også er det. Men det er ikke bare kunstnernes regnestykke som er lite gjennomtenkt. Det moralske aspektet er heller ikke så svart-hvitt som mange synes å tro.

«Det virker farlig å si imot dette forslaget, fordi det er så tydelig drevet av en veldig snever definisjon av «godhet». Hvis man våger å stille spørsmål ved godhetsdiktaturet, blir man stemplet som en av de onde,» uttalte filmregissør Nils Johan Nesse da forbundet hans skulle stemme. Nå vurderer han å trekke seg i protest.

Men er ikke oljebransjen en klimaversting som setter vårt livsgrunnlag i fare? Fullt så enkelt er det ikke. Det er fullt mulig å mene at norsk olje har en legitim rolle å spille i lang tid fremover.

Energi er selve grunnpilaren i vår moderne sivilisasjon. Det er det som sørger for oppvarming på vinteren, strøm til sykehus, matproduksjon, infrastruktur til internett og produksjon av alle verktøyene kulturarbeidere og andre benytter oss av. Kort sagt er det energiproduksjon som er livsgrunnlaget vårt. Kultur putter derimot ikke mat på bordet.

Derfor kan vi ikke bare legge ned oljeproduksjonen før et robust alternativ er på plass. Utviklingen av vind-, sol- og kjernekraft er ikke kommet langt nok til at dette er mulig, og når dette eventuelt skjer, er neppe kunstnerne de beste til å avgjøre.

Det betyr imidlertid ikke at vi ikke skal gjennomføre et grønt skifte. I den prosessen er det derimot en lang rekke hensyn som må veies opp mot hverandre.

Europa trenger energi

Hovedgrunnen til at Norges inntekter fra olje og gass i fjor var høyere enn noengang, er krigen i Ukraina.

Europa ble nødt til å gjøre seg uavhengig av russisk gass, og heldigvis kunne Norge øke produksjonen. Det er verdt å spørre seg om kulturfolket som misliker olje, har reflektert over hva konsekvensen blir av at Norge kutter ut sin produksjon.

Europa trenger fortsatt energi, og om det er en lekse vi har lært de siste årene, er det at vi ikke bør gi kontrollen over energitilførselen til diktatorer som Putin. Men nettopp dette kan bli konsekvensen om kunstnerne får det som de vil. For Europa er fortsatt avhengig av import av olje og gass fra Russland og arabiske land.

Ved å skru av og på Europas tilgang på energi kan disse landene sette liv i fare. Det er altså en sikkerhetsrisiko knyttet til å legge ned norsk olje og gass før en eventuell grønn omstilling har kommet lenger.

Les også: Syndefloden i Viken baner vei for den grønne reformasjon

Norsk gass er mye bedre enn kull

Vi opplever i dag raskere klimaendringer enn noen gang siden målingene startet i 1750, og med stor sannsynlighet er utvinning og brensel av olje og gass den viktigste årsaken.

Klimaforskere flest mener at konsekvensene av å ikke bremse global oppvarming kan bli katastrofale. Derfor er en grønn omstilling i full gang. Man kan argumentere for at norsk olje og gass, og inntektene herfra, bidrar til denne omstillingen, blant annet ved å muliggjøre overgangen til en helelektrisk bilpark, subsidiere utviklingen av ny grønn teknologi, støtte bevaring av regnskogen og bidra til kutt i kullforbrenning i Europa.

Gass forurenser aller minst av de fossile energikildene. Å kutte ut norsk gass før resten av Europa og verden har kuttet ut kull, som forurenser mest av alle energikilder, kan gjøre vondt verre.

Klimapolitikk kan også være dødelig

I dag dør det flere mennesker av kaldt klima enn av varmt klima. Det dør færre av naturkatastrofer enn noen gang før, en nedgang på rundt 99 prosent de siste 100 årene. Dette er på grunn av økt tilgang til fossil energi. Derfor vil altfor radikale politiske endringer potensielt føre til mer skade enn selve klimaendringene.

Disse forholdene kan forandre seg dersom en klimakrise får utspille seg. Hvis konsekvensene blir så store som klimaforskere tror, er vi uansett nødt til å ha et solid energisystem som kan hjelpe oss å takle utfordringer ved ekstremvær, tørke og hetebølger.

Sol- og vindkraft er, på grunn av sin væravhengighet, for ustabile energikilder alene. Norsk gass sikrer stabilitet i Europas energisystem, og kan derfor være en del av vår fremtid i lang tid fremover.

Noen sluttdato kan i hvert fall ikke kulturbransjen sette. Det må selvsagt gjerne mene hva de vil på et individuelt plan. Men verden er mer kompleks enn et drama med oljebransjen i rollen som antagonisten.

Les også: Mediebransjen bør være forsiktig med hva de ønsker seg

Kunsten må være fri

Det er selvsagt helt greit å ta innover seg alle aspektene nevnt i denne artikkelen, og fortsatt mene at Norge umiddelbart må stanse oljeleting.

Da kan man stemme MDG eller SV. Det er imidlertid ikke kulturbransjens rolle å opptre som en forlenget arm av disse partiene.

Fagforeninger og kunstnerorganisasjoner må være åpne for at de har medlemmer som mener mye forskjellig om en rekke saker. Dette er en god ting. De skal representere alle, nettopp fordi de ikke er politiske partier eller lobbyorganisasjoner. Det skal være takhøyde for å utforske kontroversielle spørsmål fra alle vinkler, kunstnerisk så vel som sosialt innad i foreningene. Politiske vedtak på vegne av alle medlemmene hindrer dette.

Hvis organisasjonen åpner for slike vedtak i noen spørsmål, åpner de også for voteringer om hva medlemmene samlet skal mene om Midtøsten-konflikten, ruspolitikk, kjønnsundervisning i skolen, skattepolitikk og innvandring. Nei, kunsten skal være fri.

Det ville vært en dårlig idé å la byråkratene i Olje- og energidepartementet påvirke norsk kulturliv. Derfor bør også kunstnerorganisasjoner la være å påvirke norsk energipolitikk.