Statsminister Erna Solberg uttalte til TV 2 at vold og overgrep er en sideeffekt av forbudet mot sexkjøp (straffelovens paragraf 316), og at hun derfor ikke ser noen grunn til å fjerne loven.
Tvert imot, sier hun: Det vil bli helt feil.
Høyre, Venstre og Frp var sterkt imot sexkjøpsloven, og har politisk program-erklært fjerning av forbudet mot sexkjøp.
Det har ikke skjedd.
Annonse
At Høyres leder ikke vil fjerne § 316 kommer derfor ikke som en overraskelse etter at Solberg-regjeringen i to perioder har valgt å benytte sexkjøpsloven til politisk hestehandel. Fredet den, som det sies i Granavolden-plattformen.
Men det som er sjokkerende er at statsministeren omtaler vold og overgrep mot sexarbeidere som muligens ikke ønskelig, men likevel uunngåelig resultat av forbudet mot sexkjøp.
Ikke en sideeffekt
Var det brutale drapet på Galina Sandeva i desember 2015 en sideeffekt?
Anser statsministeren det som bare en uheldig sideeffekt at det siste tiåret har sexarbeideres fortellinger om voldserfaringer, som strekker seg fra voldtekt og annen seksualisert vold til trusler om drap, angrepet med kniv, bli utsatt for grenseoverskridende seksuelle handlinger, trakassering, stalking og trusler om å bli outet for familie og omgivelser, økt?
Er det en sideeffekt at mennesker som selger sex oppgir å ha så liten tillit til politiet at de velger å ikke anmelde forbrytelser begått mot dem?
Eller at stigma blant helsepersonell er så stort at om man oppsøker hjelp unngår man å fortelle under hvilke omstendigheter skadene har oppstått?
Er det en sideeffekt at volds- og vinningsforbrytere spekulerer i at for sexarbeidere er terskelen for å anmelde ran og vold skyhøye, og at de derfor anses som lett bytte?
Er det en sideeffekt at sexarbeidere behandles som fritt vilt av både politi, kunder og omgivelsene?
Direkte resultat
Statsministeren vet selvsagt at det ikke er en sideeffekt, men et direkte resultat av kriminaliseringen.
Dette vet hun fordi det var blant annet det Høyre i sin tid fryktet ville bli konsekvensen av sexkjøpsloven.
Den vil ramme parten som selger sex hardest, og spesielt de mest utsatte og sårbare sexselgerne.
Høyre hadde rett. Forbudet rammer først og fremst parten som selger sex.
Kriminalisering forsterker stigma, og stigma påvirker holdningene i samfunnet. Det vet Erna Solberg. Det er kjernen i regjeringens rusreform, der forslaget om å avkriminalisere narkotikabruk og besittelse til eget bruk.
Straff påfører stigma og er et hinder for helserettet og human ruspolitikk.
Avkriminaliser!
Narkotikapolitikken og prostitusjonspolitikken har det til felles at forbudet rettes mot noe som i andre sammenhenger anses som hyggelig og oppskattet. Det er ikke forbudt å ruse seg, tvert imot så er et godt glass i et glad lag ansett for å være en del av norsk kultur, og sex mellom voksne samtykkende mennesker er bare forbudt når penger kobles til akten.
Statsministeren gjør ikke rede for hvorfor hun mener det er feil å oppheve § 316, og hvilken effekt hun mener forbudet har hatt som veier opp for kostnadene.
Sexkjøpsloven har ikke endret holdningene til sexkjøp, og markedet har ikke blitt ikke redusert. Tvert imot så er tilbudet mer mangfoldig enn noensinne, og de siste tiårene har stadig flere grupper og former for sexarbeid etablert seg i det norske markedet.
Statsministeren sier heller ikke noe om hvorfor hun anser at stat og regjering ikke har ansvar for å forebygge og bekjempe vold mot mennesker som selger sex. Det ansvaret har hun faktisk, og det vet hun. Det er regjeringen og statens ansvar å forebygge og bekjempe vold mot samfunnets borgere, også de som tjener til livets opphold på sexsalg.