WordPress database error: [Unknown column 'wp_qee9g7q8l8_adrotate.os_other' in 'where clause']SELECT
`wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`id`,
`title`,
`bannercode`,
`image`,
`tracker`,
`show_everyone`,
`weight`,
`crate`,
`irate`,
`budget`,
`cities`,
`countries`,
`wp_qee9g7q8l8_adrotate_linkmeta`.`group`
FROM
`wp_qee9g7q8l8_adrotate`,
`wp_qee9g7q8l8_adrotate_linkmeta`
WHERE
( `wp_qee9g7q8l8_adrotate_linkmeta`.`group` = 2)
AND `wp_qee9g7q8l8_adrotate_linkmeta`.`user` = 0
AND `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`id` = `wp_qee9g7q8l8_adrotate_linkmeta`.`ad`
AND `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`desktop` = 'Y'
AND `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`os_other` = 'Y'
AND (`wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`type` = 'active'
OR `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`type` = '2days'
OR `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`type` = '7days')
GROUP BY `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`id`
ORDER BY `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`id`;
Modernister og klassisister er i krig, igjen.
Arkitekturopprøret syter over den grå og «stygge» modernistiske arkitekturen, og krever at man skal bygge mer i klassisk stil.
Med Audun Engh i spissen, og med Aftur Nerdrum som ambassadør, og en rekke oppslag i Subjekt og andre aviser, har de virkelig fått medvind de siste ukene.
De har sett seg lei rivingen av klassiske bygg, til fordel for modernistiske. Som kanskje igjen skal rives. Vi har i alle fall én ambisjon til felles: Ikke riv, er du grei.
Det er mange gode grunner til at man ikke skal rive, slik arkitekt Feliks Ulvåen Isaksen argumenterer i Subjekt. Blant annet fordi det er miljøvennlig, og fordi vi slettes ikke aner om det nye blir noe bedre. Ikke minst fordi at vi allerede har denne arkitekturen, og fordi vi kjenner den.
Men det er ikke alt som er verneverdig. Det finnes både god og dårlig modernisme. Og i tillegg finnes det modernisme som er forvaltet så dårlig at de gode kvalitetene har forsvunnet fullstendig.
Dette kan vi gjøre noe med.
Les også: Går til krig mot glass og betong
Tapte kvaliteter
I min bacheloroppgave skrev jeg om HF-bygget ved Universitet i Bergen – en funksjonalistisk lavblokk i betong fra 1967.
Jeg ville identifisere inngrep gjennomført etter ferdigstillingen fram til 2015, for å analysere hvordan de hadde påvirket bygningens helhetlige visuelle framtoning.
Kort oppsummert så gikk ikke det så veldig bra.
· Grått linoleum har blitt erstattet med lakserosa. Eller, ifølge en skarp professor: morkakerosa.
· Plantekasser i påkostet labradorstein er ikke lenger fylt med planter, men mer stein.
· Labradorstein i svevetrappene er dekket med neongule remser (universell utforming).
· Toalettbåser i teak er skiftet ut med spraymalte hvite dører i MDF, og blank mosaikk i grånyanser erstattet med matt baderomsflis. Messingbokstavene D og H har fått selskap av en kvinne og en herre – om noen skulle ta feil.
· Møblement er preget av impulskjøp gjennom samtlige tiår.
· Heller i geometriske mønstre er byttet ut med asfalt.
· Et sammenhengende blomsterbed rundt bygningen er erstattet med rullestein.
· Vinduer i beiset furu, er erstattet med brunsprayet stål.
· Verst har det gått med atriet, en oase med grønne vekster, karpedam og studentliv. Planter er skiftet ut med rullestein. Karpene er borte, sammen med kaffe, øl og studenter. Ungdommens ordskifte virket forstyrrende på de ansatte. Atriet er stengt.
Les også: Aftur Nerdrum (22) skal redde oss fra modernismen
Kvalitetene som forsvant på anbud
Det er mange grunner til at det blir sånn.
Det kan være elektrikerne som skifter el-anlegg, eller snekrene som skifter ventilasjon. De tenker ikke nødvendigvis over enkeltelementers rolle i helheten.
Det er heller ikke jobben deres. De utfører tjenester, så godt og billig som lar seg gjøre, og gjerne på anbud.
Over tid endrer bygningen karakter. Budsjettbegrensninger har i andre tilfeller satt stopper for tiltenkt detaljering og ble kanskje droppet eller erstattet med billige materialer.
Les også: De stempler vår estetiske bevegelse som fascistisk
Et godt eksempel
Ingen liker HF-bygget, men et steinkast unna ligger HF-biblioteket – et av universitetets høyest elskede oppholdssteder. En funksjonalistisk bygning i naturbetong.
Her finnes grønnglaserte keramiske fliser og teaklister langs vindusbånd. En hage omringer bygningen og speiles i en irrgrønn kobberlist som følger fasaden langs taket. Det skader heller ikke med en og annen byste av Ivar Aasen.
Salene er modernisert i nyere tid, og det er etablert en solrik uteservering mot gateplan. Solide inngrep som spiller på lag.
Riksantikvaren vernet bygningen i 2014.
Så. Hva kan vi lære av dette?
Les også: Nyklassisisme er ikke løsningen
Gjør det selv
Ikke la nyklassisistene få rett i at modernistisk arkitektur er «stygg».
Her er seks enkle grep som får modernistisk arkitektur til å skinne.
1. Rydd fasaden. Fjern standardskilt i plast og stål, og rot som gammel solskjerming.
2. Erstatt solbleknet, brunsprayet stål. Som regel har materialet erstattet skadet kobber i korrosjonens mellomfase, hvor metallet verken er blankt eller grønt (den stygge fasen.) Spray stålet irrgrønt, når vi først er i gang med etterligning
3. Spyl betongen. Noen flater tar seg godt ut med innslag av grønn mose, men svart eksos og oppsamlet brakkvann som renner nedover fasaden? Ingen vil ha det!
3. Tilfør treverk, keramiske fliser, naturstein og eksponer gjemte teksturer bak linoleum og veggplater.
4. Etablér et grøntareal for å skape myke fargekontraster til den solide betongen. Grå asfalt står sjelden bra til betong.
5. Brutalistiske bygninger har ofte japanistiske trekk. Rullestein, Rhododendron og et lite vannspeil, og vips, zenhage!
6. Åpne opp tildekkede vindusflater. Se lyset stråle gjennom bygningen, som gjennom japanske rispapirvegger.
Verre er det ikke.
