Menneskets forhold til dyr har lenge vært ubalansert. Vi har kjæledyr for å hygge oss, spiser kjøtt for å bli mette, underholdes på sirkus, blir varme av skinn og pels og tester ting på dyr i eksperimenter som dreper dyrene, men bedrer helsen til mennesket.
For å sette det hele litt på spissen: Hva hadde skjedd om mennesker ikke hadde hatt dyr som varer og solgt beltedyr som mat på markeder i Kina? Ville utbruddet av Covid-19 ha funnet sted da?
Man kan kanskje ikke ilegge den kinesiske flaggermusen eller beltedyret skylden for koronaviruset, men det var nok heller menneskets lyst på kjøtt som fikk viruset spredt for alle vinder. Hvis kinesere ikke spiste beltedyr, så ville heller ikke viruset ha spredt seg. Ergo så er det en link mellom menneskets dominante dyresyn og spredningen av koronaviruset.
Det er helt klart er en sammenheng mellom menneskets kontakt med ville dyr og korona. Både fordi mennesket søker inn i områder der dyrene er, spiser dem og dels fordi mennesket lever så tett på dem, sier professor Dag O. Hessen i et intervju med NRK.
Menneskets dominans overfor dyr har lenge vært et faktum, og med utbruddet av Covid-19 kan vi nå se hvordan den tradisjonelle menneskelige dominansen faktisk kan sette menneskeliv i fare. Vi ser at dyrene i flere tilfeller viser seg å være sterkere og mer motstandsdyktige enn mennesket, så hva hjelper vel med våpen eller militær opprustning i en slik situasjon?
For å hindre at dette skal skje igjen må vi redde naturen og kanskje endre våre behov for areal og vårt syn på dyr som noe som skal tilfredsstille oss. Kortsiktig tenkt er biff et deilig måltid, men langsiktig tenkt er en biff i verste fall utløseren for den neste pandemien som dreper enda flere enn Covid-19.
Mennesket som byttedyr
Den australske filosofen og økofeministen Val Plumwood ble på 80-tallet angrepet av en krokodille. Hun overlevde og har siden skrevet en rekke litteratur hvor hun problematiserer rollene knyttet til forholdet mellom dyr og mennesker. Ved å bruke seg selv som eksempel forteller hun om mennesket som byttedyr i et univers der rovdyrene står øverst i hierarkiet. Rollene er i denne sammenheng satt på hodet.
Til tross for at Plumwood er en anerkjent offentlig person, var hun i krokodillens øyne intet annet enn et spiselig vesen. Det synet krokodillen har på Plumwood, har mennesket overfor mange dyrearter. Selv om dyr har følelser og bånd knyttet seg imellom, så er de ikke annet enn et middel for å oppnå en hvis form for stimuli hos oss mennesker.
Plumwood argumenterer for at vårt antroposentriske verdensbilde er koblet fra virkeligheten slik den egentlig er.
I likhet med Plumwoods skjellsettende opplevelse kan man argumentere for at utbruddet av Covid-19 er en slags påminner om at menneskeheten ikke er så suveren eller motstandsdyktig som vi kanskje har trodd, og at vi må revidere vårt grunnleggende og veletablerte natursyn. Og det er ikke første gang matvarer fra dyreriket har truet en hel verdensbefolkning. Grisen påførte oss svineinfluensa, høns påførte oss fugleinfluensa, flaggermusen påførte oss Sars via en desmerkatt, ebola kom via sjimpansen, og nå har vi koronaviruset.
Plumwoods opplevelse var sjokkerende, og hun gikk fra å være et komplekst menneske til bare et stykke kjøtt. Vi er spiselige, men også mye mer enn bare det. Og det samme gjelder dyrene, ifølge Plumwood.