WordPress database error: [Unknown column 'wp_qee9g7q8l8_adrotate.os_other' in 'where clause']
SELECT
`wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`id`,
`title`,
`bannercode`,
`image`,
`tracker`,
`show_everyone`,
`weight`,
`crate`,
`irate`,
`budget`,
`cities`,
`countries`,
`wp_qee9g7q8l8_adrotate_linkmeta`.`group`
FROM
`wp_qee9g7q8l8_adrotate`,
`wp_qee9g7q8l8_adrotate_linkmeta`
WHERE
( `wp_qee9g7q8l8_adrotate_linkmeta`.`group` = 2)
AND `wp_qee9g7q8l8_adrotate_linkmeta`.`user` = 0
AND `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`id` = `wp_qee9g7q8l8_adrotate_linkmeta`.`ad`
AND `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`desktop` = 'Y'
AND `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`os_other` = 'Y'
AND (`wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`type` = 'active'
OR `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`type` = '2days'
OR `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`type` = '7days')
GROUP BY `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`id`
ORDER BY `wp_qee9g7q8l8_adrotate`.`id`;
Høsten 2018 skriver kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande et innlegg i Dagsavisen hvor hun lover godt for det visuelle kunstfeltet: «Neste år skal vi markere Bokåret 2019. I 2020 står den visuelle kunsten i fokus».
Mandag la Solberg-regjeringen frem det endelige forslaget til statsbudsjettet for 2020, men styreleder i fagorganisasjonen Norske billedkunstnere (NBK), Ruben Steinum, mener kulturbudsjettet ikke lever opp til forventningene, og at økningen «sminker bort den massive skjevfordelingen mellom museumsgigantene og kunstnerne».
– Da kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande annonserte at 2020 skulle bli den visuelle kunstens år, var det rimelig å forvente at kunstnerne skulle vies det samme ambisjonsnivået som regjeringen vier museumssektoren. Men den gang ei, sier Steinum, og fortsetter:
– Kunstnerne som fyller museene og de offentlig finansierte visningsstedene med innhold får fortsatt ikke betalt.
Annonse
Ruben Steinum kritiserer det nye kulturbudsjettet for å ha glemt kunstnerne i sin satsing på store museumsinstitusjoner. (Foto: Marthe Thu.)
– Et demokratisk problem
Som styreleder og talsperson i NBK, representerer Steinum over 3.000 fagorganiserte kunstnere.
– Dette handler ikke bare om enkeltkunstnerens inntekter, men om tilgangen til kunstneryrket. Om dette bestemmes av økonomisk bakgrunn, har vi et alvorlig demokratisk problem, sier Steinum.
Flere institusjoner kan juble over det nye kulturbudsjettet. Bevilgningene til Nasjonalmuseet økes med 280 millioner, til totalt 790 millioner kroner. Norske billedkunstnere mener imidlertid at et reelt løft for kunstnerøkonomien ikke er å spore i neste års kulturbudsjett.
– At det etableres ambisiøse visningsarenaer og museer som når ut til et stort publikum er i seg selv bra, men når man ikke følger opp med tilsvarende satsninger for kunstnerne, som man er godt informert om at har prekært lav inntekt, så svekker man grunnlaget for museenes eksistens, sier han, og fortsetter:
– Regjeringen svikter det demokratiske idealet om at kunstnerne skal kunne komme fra alle samfunnslag og fra hele landet.
Skei Grande er fornøyd med budsjettforhandlingene. (Foto: Mona Lindseth.)
Kulturministeren fornøyd
Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande er på sin side begeistret over det nye kulturbudsjettet.
– En økning på 6,7 prosent må jo kunne sies å være et godt resultat, spør hun Subjekt retorisk.
Hun mener at kulturbudsjettet for 2020 er særlig godt fordi «vi har lyttet til miljøet, og tatt dem på alvor.»
– Vi trenger en bred kultursatsing som legger til rette for utvikling og mangfold. I dette budsjettet har vi derfor en sterk satsning på fellesskapsarenaer som kan gi publikum unike opplevelser og kulturlivet mulighet til å blomstre, sier Skei Grande til Subjekt.
Hun forteller at kunstnerøkonomien var satt høyt på agendaen i dette budsjettet, og at de øker potten til ordninger under statens kunstnerstipend med 22 millioner kroner. Hun skryter også av at regjeringen i årene 2014-2019 økte potten med totalt 70 millioner kroner.
Hun lover også en egen kunstnermelding.
– Dette håper vi gir mer rom for fordypning og kunstnerisk frihet, vekst og fornyelse. Mot slutten av året vil jeg legge frem kunstnermeldingen, hvor vi vil vurdere nye tiltak for kunstnerøkonomien, som kan gjøre det enklere og bedre å være kunstner, sier hun.
Skei Grandes påstand om at kunstnerøkonomien står høyt på agenden for 2020, blir blant annet begrunnet i stipendstørrelsens foreslåtte økning på 3,2 prosent, og 37 nye stipendhjemler.
– Det er gledelig og nødvendig med en økning i antall hjemler, men at de heldige elleve prosent av kunstnere som blir tildelt stipender får følge den normale lønnsveksten ellers i samfunnet er ikke noe å juble for, det burde være en selvfølge, sier Steinum.
Anette Trettebergstuen kritiserer det nye kulturbudsjettet. (Foto: Arbeiderpartiet.)
Mener kulturlivet fortjener bedre
Anette Trettebergstuen (Ap) er nestleder i Stortingets familie- og kulturkomité, og er kulturpolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. Hun mener økningen til kultur er for lav.
– Etter sju år med høyreregjering, er kulturlivet vant til smuler og ingenting. Så dette er ikke helt krise, men samtidig langt fra den satsingen kulturlivet fortjener, sier Trettebergstuen til Subjekt.
– Det er et større kulturbudsjett enn noensinne tidligere. Hvordan har det seg at blå regjering overgår rødgrønne kulturbudsjetter?
– Nei, det stemmer ikke. Statsbudsjettene øker hvert år, og det er derfor målet vårt om at 1 prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur er genialt, fordi målet understreker at kultursatsningen skal øke i takt med resten av budsjettet.
Hun fortsetter:
– Ser man på andelen av statsbudsjettet som går til kultur, så har kulturlivet tapt mye de siste årene. I år er det en liten økning, men fortsatt ligger andelen kun på 0,88 prosent, som i kroner og øre er langt unna Arbeiderpartiets mål om en prosent.
Trettebergstuen mener dessuten at det er behov for flere hjemler og konkrete tiltak for å styrke kunstnernes sosiale rettigheter:
– I tillegg, mener vi den store utfordringen vi i dag ser, der etablerte kompanier mister støtte over natta, ikke er bra nok. Vi mener det er viktig at det finnes en god infrastruktur i kunstfeltet som gir rom for nye aktører, men som også sikrer forutsigbarhet til de etablerte spydspissene som setter Norge på kartet. Da er det behov for gode ordninger i hele livsløpet til kunstnerne, sier hun.
Krever mer til kunstnerne
I 2014 ble det satt igang et pilotprosjekt for utstillingshonorar, som skulle bidra til å styrke økonomien til visuelle kunstnere. Honoraret er i år på seks millioner kroner.
Steinum mener imidlertid disse millionene er «smålig», fordi honoraret har stått på stede hvil siden 2016:
– I realiteten er dette et kutt på over 600.000 i en allerede underfinansiert ordning, sier Steinum, og fortsetter:
– Over 2.000 kunstnere stiller ut over 100.000 kvadratmeter med kunst i hele landet hvert år. For å sikre rimelig betaling av vederlag og honorarer for disse kunstere, mangler 90 millioner.
– Hva skal egentlig til for at NBK sier seg fornøyd med et kulturbudsjett?
– En ambisiøs og spisset satsning på kunstnerøkonomien. Det viktigste nå, er å sikre at kunstnere får betalt når de skaper utstillinger og stiller ut ved offentlig finansierte visningssteder. Vi må få reforhandlet utstillingsvederlagsavtalen og få på plass finansiering av vederlaget og honorarer til kunstnere, sier Steinum.