Det er litt over et år siden debutalbumet «Skyggen av skyggen» kom til jorden. Utgivelsen av Hemmelig Sekt, kom til varm mottakelse fra et samstemt kritikerkorps, og ble en slags umiddelbar klassiker til den norske hiphop-kanonen.
En konsert med sekten har med andre ord vært etterlengta, og foruten en oppvarmingsjobb for Jaa9 & OnklP natt til 1. mai i fjor, blir kveldens sektstreff på Pokalen i Oslo det første siden utgivelsen. Men ikke bare det:
– Dette er vel det første intervjuet siden debuten, sier Petter Langfeldt, alias Pete.
– Men vi fikk jo mye omtale da albumet ble sluppet, så det var vi glade for.
Annonse
Foruten Morten Martens, som har produsert størsteparten av debutalbumet, har trioen hatt med seg et knippe sterke produsentnavn på prosjektet: Tommy Tee, Dj Shokk og Tariq Hindic, for å nevne noen.
– Så, hvordan har det gått siden den gang?
– Veldig bra. Vi er jo klare over at vi jobber med et nisjeprodukt. I alle fall ikke med publikumsfrieri, tvert om. Og dét i et allerede proppfullt hiphop-marked, hvor det er vanskelig å nå gjennom støyen.
Fra to til tre
Hemmelig Sekt trives hvor de er. I sin nisje. Grime-musikk fra Kristiansand, liksom. Bare med litt reggae-infusion, «undervannsmusikk» og en skarrende R.
Men historien om hvordan Hemmelig Sekt ble til, er et ganske tilfeldig resultat av at de to medlemmene i Vågsbygd Handy, Peter Langfeldt og Tor Even Børufsen, skulle samarbeide om oppfølgeralbumet til debuten «Undervansmusikk» fra 2015.
– Plutselig hadde vi André Hadland i studio, og vi lagde låta som het «Hemmelig Sekt». Det funka så bra at vi bestemte oss for å kjøre videre på med det.
Artistnavnet var én ting, men et nytt fast medlem var en annen. Med André Hadland (alias Son of Light) på plass, markerte det begynnelsen på denne mystiske grimegruppa som dukket opp en gang i fjor.
– Det er stor forskjell fra Vågsbygd Handy til Hemmelig Sekt. Sånn sett synes jeg det er godt André kom inn, han er den eneste som kunne passet inn med oss, sier Langfeldt.
– Vi var åpne for nye idéer, etter mange år med hiphop. Vi ville ha mer krydder i chilien. Det er så mye endimensjonal norsk hiphop i det store og hele.
Mens Hemmelig Sekt skal gi nye dimensjoner:
– Vi prøver å presse mye bilder inn i musikken som mulig, så det skal bli litt mer «kino på walkman»-opplevelse.
Mellom versene
Det er ikke akkurat en hemmelighet at Hemmelig Sekt vokste opp med Wu-Tang Clan på ørene.
– Utifra den ganske sekteriske Five-Percent Nation-doktrinen de alle favnet rundt. I begynnelsen kodet de inn veldig mye esoterisk kunnskap. Det synes jeg var veldig interessant. De forskjellige lagene i musikken.
– Hvordan da?
– Jeg husker at KRS-One rappet om hvor mye vann man skulle ha i når man koker ris, jeg tror det er på «Ghetto Music: The Blueprint of Hip Hop»-albumet; «Two cups of rice/ take four cups of water».
Og tenker seg om:
– Kanskje litt mye vann, men en grei tommelfinger-regel, mener Langfeldt.
– Tekst kan være så mye mer enn den den endimensjonale generiske fasaden man så ofte blir servert i hiphop. Som Vågsbygd Handy jobbet vi en del med å kode inn informasjon i musikken. Det tar vi med oss videre i Hemmelig Sekt.
Hemmelig Sekts univers er detaljert og rommer et helt ensemble av karakterer. Mange av dem har du mest sannsynlig hørt om før, som når de namedropper navn som Nosferatu, den ikke så veldig vennlige vampyren fra filmklassikeren med samme navn fra 1922, i samme vers som terroristene Baader/ Meinhof.
– Så … Er dette bare sammensmelting av fete linjer, eller er det noen som helst seriøsitet omkring hvem som er nemesiser, og hvem som er protagonister her?
– Det må jeg bare si, at vi kødder mye. Mye av det er dessuten intern humor. Men når man snakker om godt versus ondt, eller «oss» versus «dem», så går vi vel litt tilbake til en slags David Icke-konspirasjon, hvor verden møter en slags rastafari verdi-plattform. En slags sizzla møter Alex Jones-lapskaus, men «three steps removed from puberty».
–Men med vers som «Jeg tar en granat for en bror / På et hemmelig rave på et statlig kontor / De har ikke sett maken til Tor / Han er langt fra så svak som de tror», og: «Enkel fyr, mann, liker at det brenner / Maner flammer med likesinna venner / Vi slipper folket vårt ut / Terror er folket sin Gud» – er det samfunnskritikk, eller kanskje klassekritikk, vi leser?
– Jovisst, man kan lese samfunnskritikk inn i det. Det er nok på en måte den «gategutt mot verden»-tilnærmingen vi har. Men akkurat det her klassekamp-aspektet har vi ikke fokusert på.
– Hvor mye på alvor tar dere dette universet?
– På en måte er dette blodig alvor, men på den andre siden er allting bare kødd. «It’s the duality of man, sir» [som private Joker sier i «Full Metal Jacket», jour.anm.].
Strøm «Skyggen av skyggen» her:
Blodig alvor, men også bare kødd
De kaller seg ikke sekt for ingenting. Samarbeidet i Hemmelig Sekt har vært tett, og det har vært mange temaer som har blitt tatt opp til drøfting internt.
– Vi har bevisst arbeidet tett og sammen i brainstorming-prosessen. I studioet prøver vi å holde en viss rød tråd oss i mellom, slik at det blir en tekstuell sammenheng, og ikke bare tre random vers.
– Apropos sekt-estetikk, pressebildene deres, brorskap og en dere namedropper: Blir det full Aragorn-dresscode-kappe-stil når dere spiller konsert denne gangen også?
– Tja. Den hette-greia går ikke så dypt. Vi brukte de i en shoot, en shoot som har gitt innpakning til Hemmelig Sekt, som i bunn og grunn handler om å samsvare med vårt «larger than life»-produkt.