Slakt Galleri skal vise kunst som ikke trenger noen forklaring

På kulturhuset Bergen Kjøtt forbereder billedkunstneren Numi Thorvarsson åpningen av det nye og uavhengige visningsstedet Slakt Galleri. Her takker de nei til komplisert kunstspråk og lar kunstverkene tale for seg selv.

BERGEN: Det nedlagte slakterhuset Bergen Kjøtt i Skuteviken i Bergen huser om lag 300 kunstnere og musikere. Her jobber artister som Datarock, Kjetil Møster, Susanne Sundfør, Enslaved og Röyksopp, og det arrangeres jevnlig konserter og utstillinger på huset.

Bergen Kjøtt har siden oppstarten i 2010 vokst frem som en sentral aktør i Bergens kulturliv, og stedet fungerer også som et kreativt samlingspunkt.

I flere år var kulturhuset preget av en langvarig konflikt mellom eierne og leietagerne, men etter en slitsom runde i rettsapparatet vant kunstnerne og musikerne i 2016 retten til å benytte huset videre. Nå fokuseres det på nye prosjekter i huset.

Nytt Bergens-galleri

I mars åpner Slakt Galleri, og kunstneren og nå galleristen Numi Thorvarsson (35) har fått oppdraget med å drive det. Her vil han vise verk av både nye og mer etablerte kunstnere.

Annonse

På Slakt vil utstillingene bare vises en kveld, i et såkalt «one night only»-konsept, så hvis publikum ikke kommer på åpningen, går de glipp av det hele.

Som om det ikke var effektivt nok:

– Kunstneren bare en uke på seg til å montere eller jobbe i gallerirommet, forteller Thorvarsson.

Slakter det overflødige

– Og så er det en regel til: Det er ikke lov å ha en teoretisk tekst med til utstillingen. Utstillingen må snakke for seg selv, fortsetter han.

– Ingen komplisert forklaring?

– Nei, ingen overflødig kunstprat! Tittel på verket og navnet på kunstneren er det eneste som får være med. Det skal ikke være noen teoretisk bakgrunn for å forsøke å «styrke» kunsten. Verkene må stå for seg selv. Det er hovedpoenget med Slakt Galleri, og noe jeg følte manglet i Bergen.

Slakt åpner 2. mars, med en one night only-utstilling av den bulgarske fotokunstneren Raina Vlaskovska.

Numi Thorvarsson forteller at han i begynnelsen satser på å vise en eller to utstillinger i måneden, og den neste utstilleren på programmet er Snorre Magnar Solberg, som vil åpne sin separatutstilling 23. mars.

Numi Thorvarsson gikk ut med en mastergrad fra Kunsthøyskolen i Bergen (nå KMD) i 2016, hvor han spesialiserte seg på foto på bachelornivå. Thorvarsson jobber selv primært med linsebasert kunst, og han er klar på at han skal fortsette å jobbe med sin egen kunst, selv om han nå også har blitt kurator og gallerist.

– Dette prosjektet falt bare i hendene på meg, og da grep jeg selvsagt sjansen. Nå er det jo slik at selv om det er jeg som starter Slakt, er det ikke nødvendigvis jeg som skal drive galleriet for alltid. Jeg hadde egentlig ikke sett for meg at jeg skulle drive et galleri nå, men jeg har tidligere vært leder for galleri Fisk. Det syntes jeg var interessant, og jævlig. Og nå har jeg plutselig fått muligheten til å drive galleri helt på min måte, sånn som jeg vil at det skal være.

– Da er det jo naturlig å spørre: Hva var det jævlige med å drive galleri Fisk?

– At alle de prosjektene som ble beskrevet i søknadene ikke var de samme prosjektene som kunstnerne endte opp med å vise. Ting var veldig flytende på Galleri Fisk, og det var ingen som sa at «nei, du kan ikke vise det her, for det var ikke det prosjektet du søkte med».

– Og hva er din måte å drive galleri på?

Med Slakt er det viktigere for meg å fokusere på mer ferdige arbeider, fordi jeg ikke har tid til å gjøre arbeidet for dem. Jeg ønsker på å ha mer seriøse folk, eller folk som har produktet klart.

I oppstarten er det Numi Thorvarsson selv og alene som kuraterer utstillingene.

– Hva ser du etter?

– Utvelgelsen er mye basert på studiobesøk, men etter hvert vil jeg at utstillingene skal være basert på søknader også, slik at kunstnere kan sende inn søknader fortløpende og med åpen tidsfrist.

– Bare kom med en god idé, så tar jeg gjerne imot den, sier han.

– Ikke legg ved CV-en

Thorvarssen vil helst se forbi CV-en, og oppfordrer til å droppe den.

– Det holder med en prosjektbeskrivelse. Det er ikke viktig at kunstneren har utdannelse eller har stilt ut masse steder. Jeg er ikke interessert i hva kunstneren har gjort tidligere, jeg er interessert i hva de driver med nå.

– Har du noen slags sjanger eller stil du vil fokusere på, eller som du selv er mer interessert i?

– Jeg har alltid vært tiltrukket av foto, og jeg har tidligere vært ganske negativ til mange andre kunstformer. Men det ønsker jeg ikke å være med Slakt: Her har jeg lyst til å være veldig åpen. Selv om jeg kanskje ikke liker noe hundre prosent selv, kan det jo være kunst som fortjener en plass på kunstscenen.

– Åpenbart.

– Men det er litt vanskelig, for det er en subjektiv utvelgelse, og en del ting jeg liker bedre enn andre. Performancekunst er for eksempel ikke min sterkeste side. Men så finnes det jo også performance som jeg synes er dødskult.

Galleri Slakt vil ha en klassisk white cube-estetikk, og Numi satser på å kunne gi både produksjonsstøtte og et lite honorar til kunstnerne som stiller ut på Slakt.

– Jeg synes at hvis du viser noe, burde det være et krav om at du får noe for det. Det blir kanskje ikke så mye i honorar, men jeg syntes jeg er viktig at kunstnerne får noe.

– På Slakt vil utstillingene i utgangspunktet bare vises en kveld. Numi vil bruke deler av gallerirommet som sitt eget atelier mellom utstillingene, og han mener det er mulig galleriet også vil være åpent på andre tidspunkt hvis publikum ønsker det, og hvis det passer for ham.

– Hvorfor «one night only»-konseptet, egentlig?

– Jeg tror det kommer mye flere folk da.

Sammen med Andrew Amorin hadde Numi Thorvarssen en utstilling i andre etasje, og før det hadde gått en time talte de over 300 besøkende.

Numi Thorvarsson forteller at profilen til Slakt vil være svært åpen, og at mange forskjellige kunstuttrykk vil vises i galleriet:

– Det har ikke noe å si hvilken bakgrunn du har, eller hva slags kreativ du er. Samme om du er arkitekt eller legestudent, bare du har et godt kunstprosjekt.

Artikkelforfatteren er selv tilknyttet Bergen Kjøtt med eget atelier i kulturhuset, men har ingen tilknytning til Galleri Slakt. Hun var heller ikke bekjent av intervjuobjektet.